Om prosjektet

Det hele startet en vinternatt i 2015.

Youtube er fine greier. Én Tiny House-video og jeg var solgt. Ett par måneder senere hadde jeg kjøpt en stor båthenger på finn.no. Påfølgende sommerferie brukte jeg til å lære meg Google SketchUp og tegne en detaljert husmodell. Det var mange ting å sette seg inn i. Jeg fant ut at jeg slapp unna alle byggeforskrifter siden huset ble regnet som «last på henger», men måtte allikevel konstruere et reisverk sterkt nok til å tåle transport. For å få litt bedre oversikt over utfordringene tok jeg i juli kontakt med Vindveggen arkitektkontor i Lillestrøm som satte opp et (gratis) møte med meg i oktober. Der konkluderte de med at modellen min var alt for komplisert, og at jeg måtte tenke alternativt på reisverket mitt.

«Det enkleste er ofte det beste»

Jeg startet straks forenklingen. Jeg fant ut maksimalt gulvareal, og kontaktet Bjørn Bjørnstad Sveiseverksted for hjelp til å modifisere hengeren etter disse målene. Samtidig fikk jeg et tips om såkalte «sandwichelementer» av typen som brukes i idrettshaller og fryselagre. Det var da jeg kom over SIP-teknologien; hall-elementer for privathus. Et kjapt googlesøk og jeg fant frem til SIP Norge; Norges eneste SIP-produsent. Jeg opprettet kontakt og startet tegninga på ny. Det var mye lettere å designe med elementer enn stenderverk. I april hadde jeg så og si landet designet. Litt småjusteringer og finregning så var jeg klar til å bestille elementene. Nå kunne bygginga begynne!

Jeg fikk leveransen med elementene i slutten av sommerferien. Det var vekslende vær, så Erik Blakstad lot meg låne en del av låven hans til bygginga. Mandag morgen stod fire paller med SIP-elementer og én stor båthenger klar for action! Jeg hadde fått med meg Kjell Ove Engerdahl på jobben; en erfaren tømrer og grådig hyggelig kar. Særlig utfordrende var innfesting til hengeren, men etter gulvet var boltet fast gikk alt rasende fort! På 10 arbeidsdager var huset satt opp!

På dette tidspunktet hadde også skolen startet opp igjen, og jeg ble sittende med skolearbeid og husplanlegging om hverandre. Mitt overordnede mål var å komme inn på Arkitekturstudiet i Trondheim slik at jeg kunne ha et sted å plassere dette huset til høsten, med andre ord; husprosjektet ble kjørt på lavgir. Men det gikk jo framover! Rundt høstferien fikk jeg bestilt vinduer og i desember ble disse montert i det oppvarmede verkstedet til Jon Arve Rognerud. Deretter visste ikke jeg helt hva jeg skulle gjøre.

Huset trengte kledning både på tak og vegger, men siden jeg hadde bygget så stort var det lite rom for dette i vektregnskapet… Jeg var innom utallige løsninger, alt fra fasadeplater til trekledning og mose, men alt latet til å være for tungt. Én dag slo det meg: huset kan tapetseres! Sip-elementene er nemlig vær-tette i seg selv, og trenger ingen beskyttelse annet enn fra deres litt røffe utseende. Med en pen folie på utsiden kunne estetikken bevares og vekta holdes nede! Jeg kontaktet Tor Vegard Døhlen i Døhlen Dekor AS for hjelp, og han hjalp meg å plukke ut en solid vinyl kalt 3M Di-Noc. Eneste utfordringen: jeg måtte foliere huset selv.

fortsettelse følger