TIPS

 

Jeg har lært utrolig mye i dette prosjektet og samtidig gjort mange feil. Noen ting var det vanskelig å finne ut av, og andre ting ble rett og slett dyrere og/eller mer tidsoppslukende enn jeg hadde tenkt. Derfor skal jeg prøve å lage en liten oversikt som gjør at nye trekkehus-byggere kan unngå å gjøre de samme feilene som meg.

 

The basics

Et minihus på hjul er etter lovverket ikke underlagt noen byggeforskrifter, men må forholde seg til vegtrafikkloven. Det innebærer høyde, bredde og vektbegrensninger, samt krav til sjåfør, bil og ikke minst henger. Det absolutt viktigste er at man overholder hengerens oppgitte begrensninger (de som står i vognkortet). Er man litt strategisk, velger man en henger som utnytter vegtrafikklovens maksimale dimensjoner, slik at man får færre begrensninger for byggverket oppå. 

Vegtrafikkloven tillater:

  • Maks bredde: 2,55 m
  • Maks lengde: ingen teoretiske begrensinger. 
  • Maks høyde: ingen begrensinger, men tunellene og undergangene her i landet har en standardhøyde på 4,50 m (alle underganger som bygges lavere må merkes, og det finnes et kartverk hos vegvesenet). Av erfaring lønner det seg å bygge under 4,30 m.
  • Maks vekt: 3500 kg (avhenger også av henger)

I følge loven er et minihus å anse som et «midlertidig byggverk» likt som en campingvogn. Lovverket for slike bygg og det å bo i dem varierer fra kommune til kommune. Forhåpentligvis vil en økt oppslutning rundt minihus gjøre dette litt enklere.

Henger

Da jeg startet byggingen av mitt trekkehus fantes det ingen hengere som var spesialbygget for minihus. Det gjør det i dag! En bedrift som heter Mario’s Tiny Houses lager både egne tilhengere til minihus, og ferdige hus på hjul. Hengerne er enten 5 eller 7 meter lange og starter på 59 000 kr (inkl. mva). Fordelene med å velge en av disse er som følger:

  • Hengeren utnytter maksimal lovlig bredde (2,55m)
  • Den tåler opp til 3 500 kg
  • Den har ferdige festepunkter til gulvbjelkelag
  • Balanserte hjulaksler (midt på hengeren)
  • Jekker i hjørnene til parkering

Skulle jeg bygget et minihus igjen hadde jeg soleklart valgt denne hengeren, siden den både er tidsbesparende og rimelig. Skulle du imidlertid finne en veldig billig henger eller et flott understell har jeg følgende tips å komme med:

  • Sørg for at hengeren tåler en maksvekt på 3500 kg. Hus er tunge, og det er greit å ha litt spillerom på utforminga inkl. innredning. 2700 kg blir fort knapt.
  • Ikke sveis i hengerkonstruksjonen. Da må hengeren godkjennes på nytt. Bruk i stedet bolter til innfestning av bjelkelag og forsterkninger. 
  • Ikke bygg utenfor hengerens bredeste punkt. Da må huset transporteres med følgebil som «bred last». 
  • Er ikke hjulakslingene sentrert på hengeren må du sørge for at husets tyngdepunkt kompenserer for dette. Plasserer du tunge ting foran på hengeren blir vekta på hengerfestet alt for stort, og huset kan ikke transporteres med vanlig bil.

Jeg kjøpte en stor, brukt båthenger til mitt prosjekt. Alle «båt-delene» kunne enkelt skrus av, og jeg fikk en lokal sveiser til å bygge et bjelkelag i stål til å feste og bære huskonstruksjonen. Denne ble boltet fast til rammeverket. Til innfesting av gulv-elementene installerte jeg vikelskiver med gjennomgående bolter langs sidene av hengeren. Prismessig endte den modifiserte hengeren opp på rundt 60 000 kr. Siden båthengere har hjulakslingene plassert langt bak, måtte jeg bygge kjøkken og bad bakerst på hengeren for å unngå stor vekt på tilhengerfestet. Med denne løsningen unngikk jeg å måtte omregistrere hengeren siden alle delene (teoretisk sett) kan skrus av og demonteres.

Konstruksjon

Huset mitt er konstruert i såkalte SIP-elementer (structural insulated panel). Dette er ferdigisolerte veggkomponenter som kommer i standardstørrelser (1200 mm bredde og 2400/2700/3000 mm høyde) med mulighet for ferdige utskjæringer til vinduer. Elementene består av en isolerende Polyuretan-kjerne (PUR) dekket med gipsplater på hver side. Disse limes i skjøtene med ekspanderende PUR-skum og hektes i hverandre med hjelp av innebygde «cam-lock-kroker». Fordelene med denne løsningen er rask installasjon, høy isolasjonverdi (null kuldebroer), bestandighet mot råte, brannsikkerhet og en sammenhengende, stiv og sterk konstruksjon. Dette betyr imidlertid at alle installasjoner etterpå må skje på vegg; dvs. elektrisk anlegg og vannledninger utenpå veggen. Noen andre ulemper er høy vekt (siden evt kledning ute og veggplater inne kommer i tillegg) og få spikerslag (innlimt trelist bak gipsplata hver 60 cm), men har man lite byggerfaring er dette en veldig ålreit løsning! 

Et helgodt alternativ til dette er å bygge i tradisjonelt stenderverk. Det krever en viss kjennskap til konstruksjoner og bæring, men kan til gjengjeld tilby en enorm flekibilitet med henhold til vindusplassering, skult elektrisk anlegg, innfesting til henger mm. Totalt sett er dette en vektmessig lettere løsning, siden foretrukket ytterkledning og innerkledning kan festes rett til reisverket. Allikevel tar stenderverk (konstruksjonsmessig) en del lengre tid sammenlignet med SIP, og veggene må bygges tykkere om man vil oppnå samme isolasjonsevne. 

Generelt vil jeg råde dere til å regne nøye på vekten av huskonstruksjonen. Overskrides maksgrensen på 3,5 tonn kan ikke huset flyttes. Jeg bommet på utregningen og bygget alt for stort i høyde (4,45) og lengderetning (6,8), hvilket resulterte i en totalvekt på 3,4 tonn før transport til Trondheim. Huset må derfor tømmes for nesten alt interiør før flytting neste gang. I tillegg påvirket vekt-utfordringen materialvalg på ytterkledning og innervegger.

Og ett siste råd på konstruksjonsfronten: forhør deg med profesjonelle før du setter i gang. Min erfaring er at folk som regel syntes slike prosjekter er ganske kule, og svarer gjerne på et par spørsmål eller gir en hjelpende hånd. Det er gull for uerfarne husbyggere slik som mange oss er. Jeg fikk hjelp av arkitekter til designet, tømrer til konstruksjonen og interiørdesignere til innsiden. I tillegg stilte familie og venner opp med idéer og på dugnader. For selv om dette er et lite hus, går det mange planleggings- og arbeidstimer til prosjekteringen og utførelsen. Derfor gjelder det å huke tak i all kompetanse man kan få! En elektriker, en rørlegger, en snekker, en maler eller bare én som har bygget hus før; la det bli et samarbeid. Det sparer deg masse penger, og blir fort veldig koselig!

Tomt

Folk skaffer seg minihus til ulike formål. Noen tar det med på ferie, noen bygger permanent, noen bruker det som en hytte, og noen som et litt mer permanent hus. Og hvis du er blant sistnevnte så kommer du til å trenge en tomt.

Man har, slik jeg ser det, tre muligheter når det kommer til tomt: kjøpe, leie eller låne plass. Jeg valgte sistnevnte mot at husverten får dugnadshjelp tilbake (rake, klippe plen, måke snø, passe unger etc), men erfaringsmessig er det nok lettere for folk å godta et hus i hagen mot betaling. Min anbefaling er at man skaffer tomt relativt tidlig i prosessen. Fordelen med det er at man får mulighet til å tilpasse huset etter fasiliteten på tomta; slik som strømkapasitet, vanntilkoblingmuligheter og utforming av fasaden. Men! Hvis du er usikker på hvor i landet huset ender opp, eller ikke lykkes i jakten med en gang (mange vil gjerne se huset før de bestemmer seg) har jeg følgende råd å komme med:

  • De fleste hus har en ledig 16A kurs ute. Det vil si en utendørs stikkontakt du kan plugge huset i. Å planlegge el-anlegget på 16 Ampere er som regel et trygt valg. For å være helt på den sikre siden kan du planlegge på 10A hvilket var standard for mange gamle hus. Det finnes også hus hvor ute-kontakten er på felles kurs med f.eks varmtvannsbereder (slik at du ikke kan utnytte full effekt), men 10A er tilnærmet garantert, 16A er realistisk. For info om hva man kan drive på 16A se «Strøm» lengre ned på siden.
  • Så og si alle hus har en utekran, men som regel er den for langt unna til at man kan koble seg på vann på en ikke-visuelt-forstyrrende måte. Uansett hvor du ender opp er graving og avgifter i forbindelse med kommunal tilkobling en svært dyr prosess. Litt lengre ned kan dere lese mer om problematikken rundt vann og avløp.
  • Den absolutt største fleksibiliteten får du hvis huset er off-grid. Det vil si helt selvforsynt. Strøm fra sol, vann på tank og fyring med ved eller propan. Da kan du stå nærmest hvor som helst.
  • Campingplasser er dyre, selv med langtidsleie. Det med mindre du kjenner eieren så klart.
  • Husk at du kan ende opp midt i en trafikkert gate. Planlegg vinduene deretter, eller skaff gardiner. 
  • Jo mindre huset er, jo lettere er det å manøvrere inn på de skjulte tomte-perlene her i landet. Jeg måtte la flere tomter gå på grunn av fremkommelighet.

Strøm: on/off-grid?

Strømbehovet avhenger så klart av hvordan huset skal brukes. Er det en mer permanent bolig (slik som i mitt tilfelle), kan det være greit å planlegge en nogen lunde permanent strømtilkobling. Det sier seg selv at man har større strøm-kapasitet i et hus som er tilkoblet enn i et selvforsynt hus, men i begge tilfeller må man gjøre noen tilpasninger avhengige av tomta. 

Et alternativ er å betale en elektriker til å hente fram en egen strømforsyning til huset fra det etablerte strømnettet. Da får trekkehuset like stor kapasitet som et vanlig hus, men må også betale egen nettleie. Totalt sett vil nok strømregningen bli lavere enn i en tradisjonell bolig pga mindre areal å varme opp, men installasjonskostnadene vil til gjengjeld være store sammenliknet med husets størrelse. Et fullstendig 230V el-anlegg krever grundig prosjektering og installasjon, hvilket er kostbart når man må leie inn elektriker til oppgaven. Dette er derfor ikke en optimal løsning hvis huset er skal flyttes med jevne mellomrom. 

Løsningen jeg gikk for var å koble meg på en klassisk 16 Ampere utendørs-stikkontakt. Dette er noe de aller fleste hus har. 16 Ampere tilsvarer ca (16A x 230V) 3600 Watt, hvilket er mer enn nok til lys og varme, men litt vanskelige med tanke på stekeovn, koketopp og varmtvannsbereder hvis de skal stå på samtidig. Planlegger du å stå i noens hage, er det som regel trygt å bygge et 16A elektrisk anlegg i huset (eller 10A hvis du vil være på den sikre siden. Mange eldre hus har bare 10A), men som jeg lærte av Vintervoll elektrikere her i byen, så er en vanlig stikkontakt ikke beregnet for kontinuerlig 16A trekk. Jeg ble rådet til å montere en industriell 16A-plugg på «vertshuset» fordi anlegget mitt var såpass tett opp mot grensen. Hvis jeg hadde gått for flere propan- og 12V-løsninger i huset, og bare kjørt lys og varme på stikkontakten, så hadde jeg kunne koblet meg opp hvor som helst.

Med denne løsningen trengte jeg profesjonell hjelp til oppsettet av sikringsskap, strømfordeling, lyspunkter og kontakter, slik det uansett blir om man planlegger på 230V. Fordelen med å koble seg på nabohuset er at man kan dele på nettleia og (med en strømmåler i sikringsskapet) betale kun for strømmen du bruker. I tillegg er huset fremdeles relativt flyttbart forutsatt at det kan plugges inn i vanlige utekontakter. 

Men den aller mest fleksible løsningen er å bygge off-grid. Fordelen med off-grid er at det (som regel) er 12 V, som betyr at du kan koble alt selv. Med ett par solcellepaneler på taket, et batteri og en regulator kan du drive lys, stikkontakter, noen elektriske apparater, ventilasjon og kjøleskap. Varme, komfyr og varmtvannsbereder må løses på andre måter, som f.eks. propan og/eller vedfyring. Solceller er imidlertid ikke billige, så du må regne med å betale mellom 10 og 30 000 kr for paneler, batteri og regulator, men sammenliknet med et profesjonelt utført 230V-anlegg er dette en ålreit pris. Moderne solcelleanlegg har lang levetid, og vil trolig holde like lenge som huset. Komforten blir nok ikke helt den samme, men huset kan til gjengjeld stå tilnærmet hvor som helst! 

Varme

Minihus er som navnet tilsier, ganske små. Et hus på 10 kvadratmeter og en takhøyde på 3 meter inneholder 30 kubikkmeter med luft, og med 10 cm isolasjon kreves det lite energi for å varme opp dette. Valgt energiløsning avhenger selvfølgelig av strømtilgang, men generelt har jeg følgende tips å komme med:

  • Heltreparkett er varmere enn laminat. Et minihus er opphøyet fra bakken, og selv med tjukk isolasjon vil gulvet være den kaldeste flaten i rommet (fordi varme stiger). Dette merker man spesielt godt med vinyl- og laminat gulv fordi de kunstige materialene leder varme mye lettere enn f.eks. tre. Jeg anbefaler derfor alle å investere i heltre-gulv! Det er ikke mange kvadratmeter det er snakk om, og det vil utgjøre en enorm forskjell.
  • Gulvvarme er en god varmekilde i minihus. Elektrisk varmefolie varmer ca 70W per kvadratmeter, og dekkes hele gulvet kan dette være den eneste varmekilden.
  • Sengehems er en utrolig plasseffektiv løsning for soverommet. Husk imidlertid at hemsen blir mye varmere enn resten av huset. God ventilasjon på hemsen anbefales, men lufter man for mye om natta igjen er underetasjen iskald om morgenen. En isolerende skillevegg mellom hovedrommet og hemsen kan løse mye.
  • Har man ikke strøm til gulvvarme eller panelovn kan en liten ved- eller propanfyrt ovn være løsningen. Husk at veldig små vedfyrte ovner krever tilsvarende dimensjoner på veden, hvilket kan være ekstra arbeid å hogge til. Uansett hvor liten ovn man velger er effekten på disse ovnene som regel overkvalifisert for minihus, og man må balansere varmen med hyppig lufting for å få behagelig innetemperatur.
  • Vær uansett nøye på isolering av vegger og kuldebroer. På et så lite areal som dette er, vil  trekk fra et dårlig isolert vindu eller liknende merkes veldig godt. Vær også nøye på isoleringa av hjulbrønnene. Gjør man en dårlig isolasjons-jobb vil varmen forsvinne ut steder man ikke ønsker. 

Vann og avløp

Dette er etter min erfaring den største utfordringen med minihus-konseptet per i dag. Særlig utslipp av gråvann (avløp fra dusj, oppvask og håndvask, altså ikke kloakk) er en utfordring. Hva som er lov og ikke av slike utslipp varierer fra kommune til kommune. Det finnes imidlertid noen generelle retningslinjer:

Du kan slippe gråvann «hvor du vil» hvis du bærer inn alt vannet selv. Med en gang det går en vannledning gjennom husveggen, må du forholde deg til forskriftene gitt av kommunen du befinner deg i. Er man villig til å leve «off-grid-livet» finnes det mange gode løsninger (tanker, pumper og fordelingssystemer) i hytte- og båt-verdenen. Har man derimot lyst på en stabil vanntilførsel, må man se an forholdene der huset står parkert.

Jeg hadde lenge planlagt å koble meg til utekrana på nabohuset der trekkehuset stod. Det krevde finurlige løsninger på isolasjon av både vannposten og slangen. Dette endte med å bli en midlertidig løsning for meg, siden Trondheim kommune krever at alt gråvann kobles til de kommunale avløpssystemene, eller filtreres i godkjente (dyre) infiltrasjonssystemer. Skulle jeg først koble meg på avløp kunne jeg like så godt ta vanntilførselen samtidig. I andre kommuner kan en slik tilkobling som jeg hadde planlagt + et avløp til en infiltrasjonsgrøft (grøft fylt med filtrerende grus/pukk, dekket av isolerende matte) være helt okei. 

For min del endte jeg med en avtale med K.Lund (en lokal rørlegger) om å flytte huset til en tomt med enkel tilgang på vann og avløp. Dette er en noe permanent løsning for et flyttbart hus, men ok i mitt tilfelle siden jeg skal studere her i fem år. 

I påvente av en lovverksendring vil jeg råde fremtidige trekkehus-byggere til å sette seg grundig inn i off-grid-mulighetene! Med god planlegging kan man få et like komfortabelt system som i et vanlig hus, bare på bekostning av litt vann-bæring (f.eks.) én gang i uken.

Toalett

Vannklosett er uansett ikke optimalt i et hus på hjul, men i toalett-verdenen finnes det heldigvis mange alternative løsninger!. Her er en liste over noen jeg har vurdert rangert etter pris:

  • Hjemmelaget komposttoalett (pris ≈ gratis) er den desidert enkleste og billigste løsningen, og er mye brukt i minihus. Alt du trenger er en kasse med en doring og en bøtte. Eller, du trenger for så vidt bare bøtta, men vanligvis bygger man denne inn i et slags skap. For å unngå lukt kan man bruke bark mellom hvert toalettbesøk. Barken tiltrekker seg fuktigheten og resultatet blir…  ja altså, nå har ikke jeg prøvd denne løsningen. Noen sier det er helt luktfritt, andre påstår det er som en klassisk hytte-utedo. Ett tips for å oppnå minst mulig lukt er uansett å installere en mekanisk avtrekksvifte i toalettet. Det vil gjøre toalettbesøket litt kjøligere, men definitivt hjelpe på lukta. Når man har en bøtte med bæsj i huset blir det nok uansett litt lukt, men det er absolutt en fullverdig løsning. Husk imidlertid at man ikke kan tømme en bøtte med avføring hvor som helst. Går man for denne løsningen må man også ha en tett kompost-tank eller liknende avfallsordning. Regn også med at det kan bli opp til flere slike tømminger i uka, avhengig av bøttas størrelse og antall brukere. 
  • Separerende komposttoalett (pris ca 1500 eller 6000 kr) er en variant av komposttoalettet som har to «sjakter» i toalettgapet. Den ene sjakten samler opp urinen og den andre avføringen. Dette gir både mindre lukt og mindre avfall å bære ut. Urinen kan i prinsippet helles rett ut døra (nesten), mens avføringen må fremdeles bæres ut i kompostduker eller tilsvarende. Det finnes både fabrikkproduserte toaletter av denne typen, men det er også mulig å bygge et selv ved å kjøpe en innsats. Et mekanisk avtrekk er nok lurt med denne løsningen også.
  • Dry-flush toalett (ca 15 000 kr + innsatser) er en løsning jeg ikke hadde hørt om når jeg skulle velge toalettløsning, men som for noen kan være et godt alternativ. Dette er et fabrikkprodusert toalett som krever egne innsatser for bruk. Innsatsene ser ut som sorte plastringer og har opplagret en dyp, sølvfarget pose som dekker innsiden av toalettet. Mellom hvert toalettbesøk trykker man på en knapp som «vakumerer» avfallet og lager en tett forsegling i posen før det dispenseres ut mer av den sølvgrå folien til å dekke innsiden på nytt. Det er litt vanskelig å forklare, så jeg anbefaler denne videoen som viser toalettet i bruk. Et stort minus med denne løsningen er at hver innsats bare rekker til 17 toalettbesøk. Etter det må innsatsen byttes, hvilket er ganske kostbart. En trepakning koster 675 kr, som tilsvarer ca 13 kr per toalettbesøk. Noe særlig miljøvennlig er det heller ikke siden det går med en stor mengde plast (både sølvposen, innsatsen og en søppelsekk rundt per tømming) for relativt lite avfall. Men i motsetning til tradisjonelle komposttoalett er sluttproduktet her en svart søppelsekk som kan kastes i restavfall, hvilket er en stor fordel hvis huset skal være mobilt! Andre fordeler er at det ikke trengs noen støyete avtrekksvifte og at den er batteridrevet (krever lite strøm).
  • Cinderella forbrenningstoalett (ca. 20 – 30 000 kr) er den dyreste løsningen (innkjøpsmessig), men kan friste med suveren komfort. Et forbrenningstoalett kan enten drives på strøm (230V) eller propangass, og vil slik navnet tilsier; forbrenne avfallet slik at restproduktet blir en skål med steril aske. Forbrenningstoalettet krever egne filtre (ser ut som store kaffefiltre, koster ≈ 1 kr per stk.) for renslig drift. Disse plasseres i toalettgapet før bruk og faller ned i forbrenningskammeret sammen med avføringen. Toalettet har et kontrollpanel med et informasjonsdisplay og en knapp til styring av åpne/lukke-mekanismen. Forbrenningen krever dessuten et separat luftinntak som monteres gjennom veggen (eget rør i 230V-modellen, åpen luke bak toalettet i gass-modellen). Til dette har også toalettet en mekanisk vifte som sirkulerer frisk luft inn og utluftning gjennom «pipe». Pipa kan monteres på ytterveggen eller innerveggen avhengig av behov (på et minihus: helst ikke på sideveggen pga bredde-begrensninger). Denne løsningen er den eneste på lista som jeg kan garantere at er totalt luktfri, og brukervennligheten er suveren. Siden avfallet forbrennes til aske trenger ikke toalettet å tømmes mer enn én gang i måneden, og asken kan gå rett i søpla eller brukes som gjødsel. Eneste ulempen med dette toalettet er viftestøy og for gass- og classic-modellen som krever åpen lufteluke bak toalettet; noe kald luft på badet (dette gjelder ikke comfort-modellen på strøm). Men med et adskilt baderom og god varmekilde er dette små problemer. Noen driftskostnader er det også med dette toalettet. Cinderella Classic og Comfort påvirker strømregninga, mens Cinderella gass går på propan (og 12 V til vifta). Etter min erfaring bruker gass-versjonen én stor propantank (270kr) på to ca to måneder med vanlig bruk, hvilket tilsvarer en driftskostnad på 1600 kr i året.

Interiør

Hvordan man velger å innrede minihuset er selvfølgelig helt personlig, men det finnes noen interiørvalg som er særlig lure! Her kommer noen råd fra meg:

  • Badet trenger egentlig ikke å ha egen håndvask. Du sparer mye verdifult gulvareal ved å vaske hendene på kjøkkenet!
  • I et lite hus blir det fort rotete. Planlegg en effektiv oppvask-benk, med stor nok kum og plass på begge sider. Jo lettere det er å vaske opp, jo lettere er det å holde benkeplatene fri for rot!
  • Et åpent kjøkken er fint, men det kan være lurt å ha et høyskap også. Skal kjøleskap, fryser, varmtvannsbereder og stekeovn i kjøkkenbenken blir det fort lite plass til skuffer og skap. Et høyskap løser dette.
  • Alle spesialbygde møbler er gode, men også tidskrevende og kostbare. IKEA-kjøkken er modulære og kan enkelt tilpasses et lite hus.
  • Ikke legg madrass eller rammemadrass rett på gulvet/hemsen. Sørg for en liten lufte-spalte under senga. Da unngår du fukt å råte.

Generelle utformingstips fra en fremtidig arkitekt

  • Jeg har sagt det før, men sier det igjen: balanser huset om hjulakslingen
  • Planlegg stor nok dør til å kunne bære inn materialer og møbler
  • Ikke sett inn et stort vindu på badet
  • Saltak er pent, men pulttak er mye mer effektivt
  • Det er viktig med mye naturlig lys, men regn også med å få litt oppmerksomhet i huset. Ikke bygg huset som et utstillingsvindu.
  • Utnytt høyden av huset: hems og veggoppbevaring er uhyre viktig.
  • Velux-vinduer er veldig fine. De sørger for effektiv utlufting og flott utsikt. 
  • Planlegg vinduene så du kan skape gjennomtrekk. Alle lysningene trener ikke å kunne åpnes. 
  • Tenk nøye igjennom hva DU trenger i livet ditt og design interiøret etter dette.

Og det var i grunnen alt jeg kom på i denne omgang! Lurer du på noe som ikke står over kan du sikke et spørsmål i forumet under, eller sende meg en melding i kontaktskjemaet øverst på siden. 

Lykke til!

One Comments

  • Inge Andresen

    10. mai 2019

    Herlig lesning Sigurd ! 👍😎

    Reply

Legg igjen en kommentar