Browse Category

The end

TREKKEHUSET SELGES

Jeg har bestemt meg for å flytte. 

Det er en veldig merkelig avgjørelse. For jammen har jeg det behagelig her ute, i den bugnende, grønne hagen ytterst på Nidarø. Huset har heller aldri vært mer levende! Med rom for sommerlig matos, gode venner og sene, bekymringsfrie kvelder. Sakte har dette huset vokst til å favne rundt et ganske herlig liv. Slik kjennes det i hvert fall, her jeg pakker minnerike gjenstander ned i brune flytteesker så huset igjen fylles med et rungende potensiale. Hvorfor flytte fra dette? Gi seg mens leken er god, heter det vel. Og hvis det først skal ende en gang, er det herlig at det ender godt.  

Jeg har lenge tenkt på å reise utenlands. Enten på utveksling, eller bare for å treffe nye folk og nye steder. Og siden jeg kjørte dette hus-prosjektet rett fra videregående til arkitektutdanninga, kjenner jeg lengselen etter et friår klør mer enn noen gang. Så nå skjer det, og det kunne ikke passet bedre!

Jeg kommer til å flytte på meg i ett, kanskje to år, med avreise så snart vaksinedose to er satt. Med meg bærer jeg sekk, blyant og grunnutdanning i arkitektur. Jeg kaller det en dannelsesreise, med mål om å oppsøke og lære av alt det vakreste Europa har å by på. Jeg hadde jo ikke trengt å selge huset for det. Men etter nøye avveiing har jeg bestem meg får å reise fri for hus-ansvar. For jeg tror friheten i å reise uten tøyler er magisk. 

Så her sitter jeg i et tomt hus, en torsdagskveld i juli, og forklarer meg. Jeg er så klart fryktelig spent på hvem som vil overta hjemmet mitt. Og ikke minst: om de vil like det ? Men denne trivselen jeg kjenner på her i sofaen i et nyvasket og sommervarmt hus – den må da være mulig å gi videre. Jeg har gått til innkjøp av vidvinkel-linse, og knipset ett siste sett med bilder av trekkehuset til en annonse på finn.no. Ta gjerne en titt innom og del med ivrige minihusvenner! Eller ta kontakt hvis dere vil på visning. 

Dette blir merkelig nok det siste innlegget fra meg. Dere skal ha tusen takk for alt engasjementet, folkens. Jeg lukker denne eventyrboka med et smil, og håper noen andre vil plukke den opp og leve eventyret videre.  

Takk for følget.

Sigurd ut.